Samvær med hunden

---

Sosialisering av valpen
Fra valpen er noen uker gammel og fram til 3-4 måneders alder, er den spesielt tillitsfull og tilpasser seg lett nye situasjoner. Denne perioden kalles sosialiseringsperioden. Hvis valpen i denne perioden får positive opple- velser med forskjellige mennesker, hunder, andre dyr og miljøer, legges grunnlaget for en trygg og velfungerende voksen hund. Valpen skal ikke forlate moren før den er minst 8 uker, så her har oppdretteren en viktig rolle i sosialiseringen den første tiden. Når du overtar valpen bør du legge mye omtanke i å utnytte sosialiseringsperioden best mulig. Det finnes god litteratur på området og egne valpekurs hvor sosialisering er en viktig del.
Hunden alene hjemme

Det er ikke naturlig for hunder å være alene, dette er noe de må lære seg. Noen hunder kan utvikle separasjonsangst, de er gjerne urolige og bråker når de er alene. Dette skyldes at hunden ikke mestrer situasjonen og derfor blir redd og stresset. Hunder med separa- sjonsangst trenger hjelp og det er ikke greit å forlate en redd og stresset hund over tid.

Bevisst trening av valpen til gradvis å være alene, forebygger separasjonsangst. Selv om hunden mestrer å være alene i perioder, bør den ikke overlates til seg selv mer enn en nor- mal arbeidsdag. Valper har ekstra stort behov for selskap og de må luftes oftere enn voksne hunder, derfor bør de ikke forlates mer enn noen få timer om gangen.
Hund og barn
Hunder og barn kan bli bestevenner, men da må de voksne legge til rette for det. Små barn oppfører seg ofte uberegnelig og de har ingen forutsetning for å forstå hundens signaler. Små barn bør derfor aldri være alene med hunden, og du bør se til at hunden alltid har mulighet til å skjerme seg selv fra barnet hvis den ønsker det. Både dine egne og andres barn bør få noen regler å forholde seg til. For eksempel må hunden alltid få være i fred når den ligger på liggeplassen sin og når den sover. Lær barna om hundens signaler: en hund som trekker seg unna, knurrer eller viser tenner må alltid få være i fred. Det finnes gode råd om barn og hund på Mattilsynets nettsider.

Som hundeeier er det din plikt å sørge for at hunden ikke er til unødig irritasjon for andre og du må over- holde gjeldende lover og regler, slik som Hundeloven og lokale bestem- melser om båndtvang. Båndtvangen er til for å beskytte dyr og fugler. Det er generell båndtvang i tiden 1. april til 20. august, men noen fylker og kommuner har utvidet båndtvangstid. Bruk alltid pose og rydd opp når hunden har gjort fra seg.
Mosjon og aktivitet
Alle hunder trenger å bevege seg, og mo- sjonen må tilpasses hundens alder og type. Noen hunder er fornøyd med lek i hagen og korte lufteturer daglig, mens andre krever lengre turer og høyere tempo. I tillegg til mosjon trenger hunden annen aktivitet, som å være sammen med andre hunder, bruke nesa si til å søke etter ting eller oppleve nye miljøer sammen med eieren. Også her er hunderasene forskjellige: Noen er fornøyd med å være familiemedlemmer og bli med på det som skjer, mens typiske brukshundraser vil ha behov for mer spesialisert trening og arbeidsoppgaver. Mosjon og aktivitet som passer den enkelte hunden er forebyggende for både helse- og atferdsproblemer.
Lek
Lek er morsomt, og styrker forholdet mellom deg og hunden. Lek kan også brukes som belønning under trening, men leking bør aldri være den eneste måten du aktiviserer hun- den din på. Unngå overdreven kasting av ball og pinner, det stresser ofte hunden. Da er det bedre å gi hunden roligere oppgaver, som for eksempel å lete opp godbiter i terrenget eller i stua.
Trening
For at hunden skal være grei å ha med å gjøre og ikke være til sjenanse for andre, er det viktig at den lærer gode vaner i hverdagen, som å gå med slakt bånd, ikke hoppe opp på folk og å komme på innkalling. God kommunikasjon mellom deg og hunden er avgjørende for å få dette til. Du bør skaffe deg oppda- tert kunnskap om trening av hund og velge en treningsmetode som går ut på å belønne hunden for ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Hvis du straffer hunden for feil oppførsel ved å påføre den smerte eller frykt, er faren stor for at hunden utsettes fornødige belastninger. Å straffe en hund som ikke forstår hvorfor den blir straffet, eller ikke forstår hva den skulle gjort for å unngå det, er et eksempel på dette. Slik behandling av hunden er ikke akseptabelt, og det kan skade hundens tillitsforhold til deg.

Det er en god ide å gå på kurs og søke råd hos erfarne hundetrenere når du skal begynne

å trene hunden, men ikke følg rådene ukritisk. At noen har lang erfaring trenger ikke bety at de har oppdatert kunnskap,og det er hundeieren (du) som er ansvarlig for hva du utsetter hunden din for. Det er forbudt å utsette hunder for vold eller andre unødige påkjenninger og belastninger under trening. Det er for eksempel ikke lov å slå, sparke eller bite hunden, strupe den (klemme sammen luftrøret) eller løfte den etter pelsen eller skinnet. Det er heller ikke lov å bruke utstyr på en måte som påfører hunden smerte, frykt eller skade. Bruk av strømhalsbånd er forbudt.
Atferdsproblemer
Uønsket atferd hos hunden kan ha flere år- saker. Noen ganger er atferden du oppfatter som problematisk, som bjeffing, jaging og vokting, normal atferd for den aktuelle rasen eller hundetypen. Hvis hunden har smerter eller annet ubehag kan dette gi endret at- ferd, for eksempel i form av aggresjon. Noen ganger er hunden frustrert fordi den ikke får utløp for sine behov, og reagerer med å utvikle uvaner som overdreven bjeffing eller jaging. Aggressiv atferd mot andre hunder eller mennesker skyldes ofte at hunden er usikker i en presset situasjon. Noen vanlige atferdsproblemer hos hund skyldes overdreven frykt. Dette gjelder for eksempel separasjonsangst og redsel for høye lyder.

For at hunden skal ha det bra må man forsøke å gjøre noe med årsaken til problemet, ikke bare prøve å fjerne den plagsomme atferden ved for eksempel å straffe hunden, eller stenge den inne i bur for å skåne omgivelse- ne. Dersom du opplever uønsket atferd eller atferdsproblemer hos hunden din, bør du først ta den med til veterinæren for å uteluk- ke at problemet har en helsemessig årsak. Deretter kan du søke hjelp til å håndtere at- ferdsproblemet hos en atferdsterapeut eller annen kompetent person. Vær forberedt på at det kan kreve både tid og innsats fra deg å endre hundens atferd.

 

Kilde: Mattilsynet_Veiledning om hold av hund