Hvordan velge hund?

---

Å velge hund kan være både veldig enkelt og veldig vanskelig for en kommende hundeforelder! 

Å ha kjæledyr medfører et stort ansvar. Et dyr er ikke en ”bruk og kast”-vare, men et levende og følende individ. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Som dyreeier må du spørre deg selv: «Hva kan jeg gjøre for å tilfredsstille dyrets behov og gi det et godt liv?» Du må tenke nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i hverdagen din.

Vi har laget en guide: 

Det finnes ikke én måte å velge hund på, men den bør falle innenfor noen kriterier som følger din livssituasjon, livsstil og interesser. Du bør ha tenkt gjennom følgende: 

1. Ønsker du å oppdra en valp eller få hunden som voksen?
2. Fordeler og ulemper ved kjønn og kastrerte hunder
3. Størrelse på hunden og aktivitetsnivå
4. Blandings- eller en rasehund?  Selskaps- eller arbeidshund?
5. Atferd - passer den rundt barn?
6. Stell og kjente helseproblemer - har du tiden og ressursene til å ta vare på hunden?

Valp eller voksen?
Den største fordelen med å få en voksne hund er at den er stueren og er ferdig med oppvekstperioden, som kan til tider være ekstra tidkrevende. Utover dette, er det ikke flere vesentlige fordeler. Selv om hunden tilsynelatende virker snill og trygg, kan den ha skjulte atferdsproblemer. Om du velger å gå for en voksen hund, bør du prøve å finne ut av hvilke utfordringer hunden kan ha rundt atferd.  ​

 

 

Hannhund eller tispe?
Du finner atferdsforskjeller på hunder allerede på valpestadiet. Hannvalper gjennomgår en sterk testosteronpåvirkning rett før fødsel, som gir dem en mer "maskulin" hjerne. Det er tydelig forskjell i atferd mellom kjønnene og hannhunder har lettere for å oppføre seg dominant over sine eiere, forsvare territorie og generelt ha et høyere aktivitetsnivå. De er mindre lekne og har lettere for å ødelegge eller gjøre ugagn. Tisper er lettere i lydighetsdressur og er raskere å gjøre stueren. Hannhunder markerer sitt revir, gjennom å løfte på beinet og kan finne på å stikke av. Tisper har to løpetider i året, som medfører bla blødning i 2-3 uker. Der er ingen forskjell når det kommer til nervøs bjeffing eller forsvarsbjeffing. 

Stor eller liten hund
Små hunder spiser lite, men kan være svært kresne. Som følge av dette er det ofte nødvendig med dyrere fôr av høyere kvalitet. Små hunder krever nesten alltid like stor grad av aktivitet som større hunder, men på et mindre område. Noen hunderaser trenger mer daglig mosjon enn større hunderaser. Selv om mange mindre hunder blir omtalt som selskapshunder, er de ikke nødvendigvis enkle å komme godt overens med. Enkelte små hunder og særlig små terriere og chihuahua, kan være enda mer aggressive enn store hunder. 

Små hunder passer best for små og middels små hjem. Større hunder bjeffer mindre, men krever større plass hjemme. De er mindre kresne på mat, men trenger større mengder. 

Størrelsen på hunden har ingenting med temperament å gjøre! Store hunder som f.eks dobbermann kan være mer valpete og avhengig av eier, enn mindre raser. 

Valg av rase - rasehund eller blandingshund
Det er mange raser å velge blant, med ulike egenskaper og behov. Det er viktig ikke å legge for mye vekt på utseende, men bruke tid på valget og finne en rase som passer til ditt aktivitetsnivå, bruk og erfaring.

Det finnes utrolig mange forskjellige raser, med hver sine fysiologiske og atferdsmessige fordeler. Om du er nøye, kan du finne en hund som passer perfekt til ditt liv.

Hundens væremåte varierer både mellom de ulike rasene og mellom individer av samme rase. Atferd som er uvanlig og uventet hos noen raser, kan være alminnelig og forventet oppførsel hos andre. Noen raser kan være krevende å oppdra og krever en erfaren og tålmodig eier, andre er mer letttrente. Ikke alle passer like godt inn i en familie eller blant andre kjæledyr. Noen raser bjeffer mye og passer kanskje ikke i en blokkleilighet- het. Sett deg inn i hva rasen krever før du bestemmer deg, slik at du vet hva du går til. Les bøker, søk på nettet, snakk med hundefolk, snakk med noen som har den rasen du vurderer - og tilbring gjerne tid sammen med deres hund. Norsk Kennel Klubb har oversikt over raseklubbene.

Statistisk sett, vil en rasehund bevare sine kjente egenskaper og det vil være mye enklere å skape gode relasjoner og atferdsmønstre med hunden. Den store ulempen ved rasehunder er rent genetisk at mangfoldet blir for snaut, som igjen fører til predisponible helserelaterte problemer.

Blandingshunder kan være utmerkede familie- og turkamerater. Foreldrenes raseegenskaper kan gi deg en pekepinn, men vær klar over at det er vanskeligere å forutse voksen størrelse, utseende og væremåte hos en blandingsvalp enn hos en renraset valp.

En blandingshund har mange flere gener å "velge" mellom, som gjør den mer robust ovenfor fremtidige problemer. e hos en blandingsvalp enn hos en renraset valp

Hund til barna?
Mange barn ønsker seg hund, men husk at det er de voksne som har ansvaret. Barn går gjerne lei, så vær innstilt på at det er du voksne som må ta deg av hunden i det daglige. Dersom de voksne i en familie ikke har lyst og kapasitet til å ha hund, skal man ikke kjøpe hund «til barna». Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leketøy. Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd.

Å verne dyret mot sykdom, skade og smerte
Du må gjøre det du kan for å hindre at dyret ditt blir sykt, skadet eller sprer sykdom til andre dyr eller mennesker. Hvis dyret likevel blir sykt eller skadet, har du ansvaret for å begrense lidelsen. Du må blant annet vurdere om dyret bør tas med til veterinær. Mange sykdommer og skader kan behandles med legemidler og inngrep. Noen ganger er det likevel bedre å avlive et lidende dyr enn å utsette det for langvarig, smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere. Kjæledyr skal avlives av veterinær eller andre personer som vet hvordan dette skal gjøres.

Andre ting å tenke over 

Å skaffe deg kunnskap om dyrets behov
Kjæledyr har behov for å bli aktivisert å leve i et miljø som er tilpasset dyrearten. Hvordan dyrearten lever i naturen, gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har. Trenger det å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller stadig utforske nye miljøer? Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte, kan utvikle atferdsforstyrrelser. Det er du som er ansvarlig for at dyret ditt har det godt. Før du velger å anskaffe et kjæledyr, må du sette deg grundig inn i dyreartens behov. Du bør kjøpe eller låne en bok om dyrearten og skaffe informasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller interesseforeningen. Du kan også̊ finne mye informasjon på̊ internett.

Har du tid?
Hunder er sosiale dyr og trenger å være sammen med flokken sin, altså deg og familien. Har du anledning til å gi hunden nok oppmerksomhet og omsorg?

De fleste voksne hunder kan læres opp til å være alene hjemme 6-8 timer om dagen, men resten av tiden bør hunden få være sammen med familien. Dersom hunden er mye alene hjemme på dagtid, må du prioritere å gi den nok oppmerksomhet før du går på jobb og når du kommer hjem. Dette betyr at du må være innstilt på å forsake andre fritids- aktiviteter.

Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset. Hvis hunden får for lite mosjon eller stimulerende aktivitet, kan den utvikle atferdsproblemer. Det samme gjelder hvis hunden blir overstimulert på grunn av over- dreven leking eller mangel på rolig aktivitet og hvile.

Er du sprek nok til å ha en aktiv rase?
Mange eldre har god tid og en hund kan være en helsefremmende venn. Tenk imidlertid over hvilken hund som passer ditt aktivitetsnivå. Kanskje bør du velge en annen rase enn forrige gang? En voksen omplasseringshund kan også være et godt valg.

Har du råd?
Det koster penger å ha hund. Renra- sede valper koster vanligvis mange tusen i innkjøp. Deretter kommer utgifter til fôr, veterinærbehandlinger, vaksiner og medisiner, utstyr, ken- nelopphold, pelsstell og kurs. Sykdom kan medføre betydelige utgifter, så det kan lønne seg å tegne en forsikring på hunden din. Du bør regne med at hundeholdet koster deg mellom 900 og 1700 kroner i måneden dersom du sprer alle utgiftene utover året.

Enslig hundeeier?
Å være alene med hund legger begrensninger på hvor mye tid du kan bruke på reiser, fritidsaktiviteter og jobb. Hunden trenger lufting og stimuli, også om du skulle bli syk, plutselig må reise bort eller jobbe lange dager. Det er en fordel å inngå avtale med noen som kan avlaste deg ved behov.

Anskaffelsen

Å bestemme seg for å anskaffe hund er en viktig avgjørelse og vil påvirke livet ditt i lang tid, kanskje de nærmeste 10-15 årene. Derfor bør du bruke hodet og ikke hjertet når du vurderer om du skal gå til det store skrittet å skaffe deg en firbent venn. Mange flotte, friske hunder avlives og omplasseres hvert år fordi eierne ikke kan eller vil beholde hunden. Kanskje hadde de ikke tid likevel? Kanskje ble hunden uregjerlig fordi den ikke fikk tilfredsstilt sine behov for selskap eller aktivitet? Kanskje var ikke rasen helt sånn som de hadde tenkt? En grundig vurdering

i forkant kan spare deg - og hunden - for triste og unødvendige beslutninger senere. Tilbring tid sammen med andres hunder før du bestemmer deg, tilby deg gjerne å passe hunden til noen du kjenner.

Hunder får du fra kennel, omplasseringsinstitusjoner eller oppdretter gjennom annonser. Du kan også få henvisning fra bekjente eller på hundeutstillinger. Erfarne oppdrettere har ofte god kjennskap til alt du bør vite og er de som vet best om rasen de jobber med. Storoppdrettere som selger valper helt ukritisk, bør man unngå. Det bør alltid gjennomføres en helsesjekk av veterinær før valpen kommer i hus. ​

Hvem kjøper du av?
Å oppdrette hunder medfører et stort ansvar. Oppdretteren må avle på sunne individer, gi valpene et godt oppvekstmiljø og sosialisere dem. Dette krever mye tid og kunnskap. Det er derfor viktig at du velger en seriøs oppdretter; en oppdretter du  føler at du kan stole på og som også stiller krav til deg som hundeeier. Du bør få besøke tispen og valpe- ne hjemme hos oppdretteren. Ved levering bør valpen følges av en veterinærattest som ikke er mer enn én uke gammel. Du bør også inngå en kjøpsavtale med oppdretteren.

Hvis hunder selges under normal markedspris bør du være på vakt, og useriøse selgere på nett bør du ligge unna. Hunder som overleveres på parkeringsplasser og andre offentlige steder er sannsynligvis smugler- hunder. Slike hunder oppdrettes ofte under dårlige forhold og de er dårlig sosialisert. Dette kan føre til at hundene senere utvikler atferdsproblemer, slik som nervøsitet. De kan også være smittet med sykdommer og utstyrt med falske papirer. På sin vei mot Norge fraktes de i små bur og kasser, gjerne bedøvet og gjemt i bagasjerommet uten vann og mat. Dette er dyrelidelse satt i system. Ved å kjøpe hunder med uklart opphav, støtter du denne kriminaliteten.

Omplasseringshund?
Det er krevende å fostre en valp til å bli en trivelig voksenhund. Vurder om du heller skal ta til deg en voksen omplasseringshund. Da hjelper du en hund til et nytt hjem og slipper det krevende valpestadiet. Velger du en voksen hund som har passert puberteten vil du også lettere kunne vurdere hvilke egenskaper og behov den har, slik at du kan ta stilling til om hunden passer for deg. Vær oppmerksom på at hunden kan oppføre seg annerledes i starten, før den har blitt trygg i sitt nye hjem, så gi den tid til å finne seg til rette.

Gatehund fra utlandet?
Flere land i Sør- og Øst-Europa har problemer med gatehunder, og mange norske dyrevenner ønsker å adoptere slike hunder for å gi dem et bedre liv. Noen tar inn hunder fra organisasjoner og videreformidlere, andre tar med seg dyr de møter på ferie. Tanken bak er god, men slik import medfører stor risiko for å innføre nye sykdommer til Norge. Undersøkelser viser også at vi ikke alltid kan stole på vaksina- sjonspapirene. Det kan også være vanskelig for en gatehund å tilpasse seg livet som kjæledyr, spesielt fordi slike hunder ofte er dårlig sosialisert. Mattilsynet fraråder deg å importere gatehunder og oppfordrer istedentil å hjelpe norske hunder som har behov for et nytt hjem. Det er også mulig å støtte tiltak for gatehunder i hjemlandet.

Velg en sunn hund

Noen hunderaser er utsatt for spesielle sykdommer og lidelser, enten som følge av hvordan de ser ut eller fordi det finnes arvelige sykdommer i rasen. For eksempel kan hunder med kort, inntrykt snuteparti ha problemer med å puste normalt. Hunder med utstående øyne er utsatt for øyeproblemer, mens hunder med tunge hengeører er utsatt for ørebetennelser. Hos noen raser er det spesielt stor forekomst av arvelige sykdommer. Hvis du velger en utsatt hund kan du ende opp med store veterinærutgifter og bekymringer dersom hunden utvikler arvelige lidelser. Sjekk om rasen du vurderer er utsatt og tenk gjennom valget.

Ved å velge en sunn hund støtter du ansvarlig avl og er med på å forebygge helseproblemer hos hunder.

 

Lykke til!​

​

 

Kilde: Mattilsynet_Veiledning om hold av hund